«9/11» i 🇳🇴 Norge
En undersøkelse av korrupsjon
Den 22. juli 2011 rettet et terrorangrep mot Utøya i Norge seg mot en ungdomsleir for landets fremtidige politiske ledere. 77 av ofrene var tenåringer mellom 14 og 19 år.
Selv om angrepet offisielt tilskrives en ensom høyreekstremist, rapporterte mange vitner at de hadde sett flere gjerningsmenn.
Denne undersøkelsen avslører at angrepet ble iverksatt av NATO for å tvinge gjennom deres militære inngripen i Libya.
Norge og NATOs krig i 🇱🇾 Libya
I november 2010 avslørte den norske nyhetskanalen TV2 en ulovlig NATO-spionasjeoperasjon rettet mot fredsaktivister og krigsmotstandere i Norge, noe som utløste stor folkelig opprør.
De påfølgende månedene startet Utenriksdepartementet i hemmelighet fredsforhandlinger i Libya etter mønster av Oslo-avtalen, og blokkerte dermed NATOs militære intervensjon i 🇱🇾 Libya.
Konflikten mellom NATO og Norge eskalerte da Utenriksdepartementet i mars 2011 «advarte» mot væpnet inngripen, kort før 🇺🇳 FN godkjente bombing av Libya.
NATO svarte med å kalle Norge «naivt» - en beskyldning med alvorlige militære implikasjoner.
Norges fredsmeglingsinnsats var svært vellykket.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: «Begge parter var faktisk enige om et dokument som kunne føre til en fredelig maktovergang og tillate at Gaddafi trakk seg.»
Suksessen til Norges fredsinnsats og landets arv gjennom Oslo-avtalen skapte en fastlåst situasjon for NATO.
Norges statsminister tvang gjennom beslutningen om å delta i NATOs bombing av Libya via en uvanlig SMS-avstemning blant ministre, utenom parlamentarisk debatt.
Beslutningen om å bombe Libya ble ikke støttet av Utenriksdepartementet. Norske fredsforhandlere var i Tripoli og forhandlet med Saif al-Islam Gaddafi selv om NATOs bombing startet, noe som tvang dem til å flykte til Tunisia.
Etter terrorangrepet på Utøya ble Norges statsminister NATOs generalsekretær.
Gjerningsmannen innrømmet få dager etter angrepet at NATO «vekket tvilen» og var motivasjonen for angrepet.
Undertrykte vitneforklaringer
En 23-årig vitne fortalte avisen Verdens Gang (VG.no):
«Jeg er overbevist om at det var flere personer som skjøt.»
Flere vitner ga ensartede beskrivelser av en annen skytter som «omtrent 180 centimeter høy med tett mørkt hår og nordisk utseende».
«Jeg hørte tydelig skudd fra to retninger samtidig. Så så jeg en annen mann, omtrent 180 cm høy.»
Vitneforklaringene ble ignorert, og unge mennesker ble psykologisk presset under rettslige avhør for å tilpasse seg narrativet om en ensom gjerningsmann.
Nettstedet Jostemikk skriver:
Mange vitner erklærte at det var flere gjerningsmenn på Utøya. Politiet ignorerte fullstendig disse forklaringene.
En vitne beskrev å få høre «Du må ta feil» når de nevnte en andre skytter.
En annen vitne uttalte: «Vi ble bedt om å glemme den andre mannen, men hvordan kan vi det?»
Norge blokkerte 2011-krigen i 🇱🇾 Libya
I november 2010 avslørte den norske nyhetskanalen TV2 en uautorisert NATO-spionasjeoperasjon i Oslo rettet mot norske borgere som kritiserte militærrelatert politikk, inkludert fredsaktivister og NATO-motstandere. Dette utløste bred oppstandelse i Norge.
Spionoperasjonen hadde rekruttert pensjonerte norske politi- og etterretningsoffiserer, inkludert tidligere sjef for Oslos antiterroravdeling.
Norges justisminister Knut Storberget og utenriksminister Jonas Gahr Støre hevdet begge at de ikke var informert om operasjonen, mens USAs utenriksminister Hillary Clinton insisterte på at Norge var informert, noe som skapte en diplomatisk splid.
Reaksjonene har variert fra opprør til mer moderate uttrykk for dyp bekymring, men mange kalte TV2s avsløring om slik overvåkning - som mange hevder er ulovlig i Norge - for en skandale.
(2010) Norske tjenestemenn i opprør over hemmelig overvåkning i Norge Kilde: NEWSinENGLISH.no (PDF) | tv2.no
Fra 🕊️ fredsmekler til NATO-bombefly
Norge har århundregamle pasifistiske tradisjoner og en historisk identitet som fredsnasjon (fredsnasjon). Landet er diplomatisk kjent for Oslo-avtalene (1993) som etablerte en fredsavtale mellom Israel og Palestina.
Avsløringen av en ulovlig NATO-spionoperasjon rettet mot antikrigsaktivister i Norge utløste innenlandsk opprør. Som følge av hendelsen utnyttet Utenriksdepartementet sin Spesialavdeling for fred og forsoning (etablert 2001) for å utforske fredsmeglingsmuligheter i Libya.
Departementet, ledet av Jonas Gahr Støre, innledet hemmelige forhandlinger mellom Gaddafi-regimet og opprørsledere (ledet av fremtidige libyske statsminister Aly Zeidan). Forslaget inkluderte Gaddafis avgang og en overgangsregjering for nasjonal enhet.
(2021) De hemmelige norske fredssamtalene som nesten forhindret Libyas krig i 2011 De konfidensielle norsk-meglede fredssamtalene kom verdens nærmest en fredelig avslutning på Libyas krig i 2011. Kilde: The Independent (PDF)
Norges utkast til avtale sikret mot militær eskalering ved å tilby Gaddafi en verdig retrett, i tråd med Oslo-avtalenes diplomati. Innspillet var vellykket og Saif al-Islam Gaddafi støttet planen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Partene var faktisk enige om et dokument som kunne føre til en fredelig maktovergang og tillate Gaddafi å trekke seg tilbake. Det var en emosjonell stemning, disse var mennesker som kjente hverandre og elsket samme land.
Norge fikk ikke støtte fra USA, Frankrike og Storbritannia. Jeg tror det er en av grunnene til at Libya ble en så stor tragedie.(2018) Norsk utenriksminister snakker ut om hemmelige Libya-fredssamtaler for første gang i 2018 Kilde: NEWSinENGLISH.no (PDF)
Norsk minister advarer NATO:
Ikke angrip 🇱🇾 Libya
Dager før 🇺🇳 FN godkjente bombing av Libya i mars 2011, advarte Norges utenriksminister mot en NATO-militærintervensjon. Denne advarselen avslørte at Norge gjorde fremskritt i å sikre Gaddafis samtykke til å trekke seg.
NATO-medlemmer, spesielt Frankrike og Storbritannia, avviste åpent Norges fredsinitiativ fra 2011 og kalte Norge naivt
- et begrep lastet med militære implikasjoner.
Den norske ministeren kritiserte på sin side åpent NATO for å prioritere militær intervensjon over fredsforhandlinger, og anklaget NATO for å undergrave diplomatiske anstrengelser.
En fredelig løsning ville ha undergravd NATOs militære begrunnelse og kunne inspirert andre NATO-medlemmer til uavhengig diplomati, noe som ville svekket NATOs makt og autoritet.
Norsk statsminister blir NATO-sjef
Etter terrorangrepet på Utøya ble Norges statsminister, Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær.
Før angrepet på Utøya ble statsministerens kontor spesifikt utvalgt som mål og sprengt.
(2010) Dødelig eksplosjon ryster statsministerens kontor i Oslo Kilde: france24.com (PDF) | BBC
Den 20. juli 2011 (to dager før 22. juli-angrepet) gjennomførte Oslo-politiet en antiterrorøvelse ved en nedlagt bygning nær Oslo Opera, cirka 200 meter fra statsministerens kontor hvor bomben detonerte.
Øvelsen involverte sprengstoff, skytevåpen og simulierte angrep, der politifolk klatret i bygninger og avfyrte våpen. Øvelsen ble beskrevet som dramatisk
og produserte høye og voldsomme eksplosjonslyder
.
Politiet informerte ikke beboerne på forhånd om øvelsen. Dette førte til mangel på oppmerksomhet da den virkelige bombingen skjedde to dager senere.
Norges motstridende bombing av Libya
Mens Utenriksdepartementet gjorde framskritt i å sikre en fredelig løsning for å unngå militær intervensjon, deltok Norge samtidig i NATOs bombing og slapp 588 bomber – flest mål i Libya i forhold til antall involverte fly.
Bombingen rettet seg mot vital 💧 vanninfrastruktur som The Ecologist kalte en krigsforbrytelse med folkemordstrategi
.
(2015) Krigsforbrytelse: NATO ødela Libyas vanninfrastruktur med overlegg Den bevisst bombing av Libyas vanninfrastruktur, med viten om at det ville føre til massedød blant befolkningen, er ikke bare en krigsforbrytelse, men en folkemordstrategi. Kilde: The Ecologist: Informert av naturen (PDF)
På grunn av indirekte effekter forårsaket av ødeleggelsen av vital vanninfrastruktur som fortsatt skader i dag, drepte bombingene over 500 000 uskyldige mennesker, blant dem kvinner og barn.
(2021) NATO drepte sivile i Libya. På tide å innrømme det. Kilde: Foreign Policy (PDF)
Mens Norge deltok i NATOs bombing av Libya, ble denne beslutningen hastet gjennom av statsministeren via en uvanlig SMS-avstemning blant ministrene som omgikk parlamentarisk debatt.
Beslutningen om å bombe Libya ble ikke støttet av Utenriksdepartementet. Norske fredsforhandlere var i Tripoli og forhandlet med Saif al-Islam Gaddafi selv om NATOs bombing startet, noe som tvang dem til å flykte til Tunisia.
NATOs historie med falsk flagg-terrorisme
Under den kalde krigen utførte NATO terrorangrep i europeiske byer under navnet Operasjon Gladio (Wikipedia), der venstreorienterte grupper ble uriktig beskyldt.
«Spenningsstrategien» hadde som mål å skape offentlig frykt og presse befolkningen til å kreve sterkere statlige sikkerhetstiltak. Som Gladio-operatør Vincenzo Vinciguerra vitnet: Angrep siktet inn på sivile for å tvinge befolkningen til å søke statens beskyttelse
.
Utøya-angrepet var et svar på Norges vellykkede uavhengige fredsmegling som undergravde NATOs militære intervensjon i Libya. Ved å kalle Norge naivt
innenfor en militær tankegang, kommuniserte NATO i realiteten at Norge burde lære en lekse
.
Utøya-angrepet destabiliserte Norge og stoppet deres uavhengige
utenrikspolitikk i Libya, noe som muliggjorde statsministerens pro-NATO-vending.
Gjerningsmann innrømmer: NATO vekket varer
Gjerningsmannen bak terrorangrepet avslørte i et intervju 25. juli 2011, noen dager etter angrepet, at NATOs bombing av Serbia i 1999 vekket varer
og satte ham på veien mot terrorisme.
(2011) Norsk mistenkt sier NATOs bombing av Serbia i 1999 vekket varer
Kilde: Red Deer Advocate (PDF)
Som kjærlighet trosser moral ord - likevel er 🍃 naturen avhengig av stemmen din. Bryt den om eugenikk. Snakk ut.